Lederutviklerne

Gode ledere hjelper andre med å lykkes

I over 20 år har Kjersti Elisabeth Andresen (56) vært forretningsutvikler, gründer og daglig leder. Men allerede på barneskolen oppdaget klasseforstanderen evnen hun hadde til å hjelpe andre.

4. september 2025 av Rita Tvede Bartolomei

Oppveksten i generasjonsbolig lærte Kjersti å verdsette mangfold og inkludering. 

– Fra rundt 4. klasse på barneskolen, ble jeg ofte gitt i oppgave å hjelpe mine medelever med å fullføre. Mye fordi jeg raskt ble ferdig med eget skolearbeid, men trolig også fordi læreren merket at jeg vokste på å formidle og hjelpe, minnes Kjersti.

I juni 2025 startet hun som lederutvikler for FRONT Leadership.
 

Fru Brustad oppdaget Kjerstis talent

FRONTs nye lederutvikler, har nettopp tatt oss tilbake i tid. Til årene på Rud barneskole i Rælingen, der hun vokste opp. Klasseforstanderen til Kjersti (Fru Brustad) var også rektor på barneskolen. Hun oppdaget at den unge jenta mestret og trivdes med rollen hun fikk.

– Å få et slikt «lederansvar» som ung, husker jeg kun som positivt og givende. Samtidig utviklet jeg meg som lagspiller. Dessuten fikk jeg mer forståelse for at «ingen kommer i mål, før sistemann fullfører». Min utvikling i fagene ble ivaretatt av læreren, fordi jeg også ble gitt mer avanserte skoleoppgaver, sier hun.

Veien inn i konsulentverden, forretningsutvikling, medarbeider - og lederutvikling og coaching, var derimot mer tilfeldigheter enn et bevisst valg.

Bildet viser Gofar, onkel LillOdd, Kjerstis bror Cato og Kjersti hjemme i Smieveien 10, med juletre og barn som leker på gulvet.– Men det var nok ikke tilfeldig at jeg fortsatte å jobbe innen disse fagfeltene. Fra jeg var veldig ung, har jeg vært opptatt av rettferdighet, å dele kunnskap, og at alle skal lykkes og ha det bra, sier hun.

Det Kjersti elsker mest med jobben, er å løfte virksomheter gjennom sine ledere og medarbeidere. I tillegg til å være med på å bygge gode kulturer.

– Enten det er snakk om ledere eller medarbeidere, helt uavhengig av tittel og funksjon. Alle i virksomheten skal føle arbeidsglede og mening med jobben, samt stolthet over sin rolle og av arbeidsplassen. For å bygge en god kultur som vedvarer, så er en god leder helt essensielt, sier hun. 

Du må ønske å løfte andre frem

Enten du er coach, rådgiver eller leder, så er det grunnleggende å ha et ønske om å løfte andre mennesker.

– Å virkelig se og vite hva du skal utvikle av kompetanse, ferdigheter eller egenskaper for at dine medarbeidere kan lykkes, forklarer Kjersti.

Årelang erfaring med å utvikle anerkjente virksomheter og medarbeidere, har gitt henne gleden av å se andre blomstre.

– Det gjør meg veldig glad at personer som jeg rekrutterte tidlig i deres karrierer - eller som jeg lærte opp og veiledet - virkelig har lykkes. Personer som nå besitter betydningsfulle roller i norsk næringsliv, sier hun.

Kjersti sier at hun møtte dem som unge mennesker. Den gangen de trengte noen som så dem, trodde på dem og veiledet dem. 

– Da er det ekstra hyggelig å møtes igjen 20 år senere, og høre dem referere til mine utviklingsprogrammer. Når de forteller hvor betydningsfull opplæringen var for dem, og hvor mye de fortsatt husker av innholdet. Da blir jeg både glad og stolt, sier hun engasjert.

Kjersti Elisabeth Andresen_ 95 _WEB

Er du et godt eksempel for flokken din?

Kjersti vet godt hvordan lederskap preger virksomheter, medarbeidere og resultater. Derfor trekker hun frem et kjent ordtak om ledelse (kan ha gresk eller arabisk opphav):

«En hær av sauer ledet av en løve, slår en hær av løver ledet av en sau»

For det er vanskelig å lykkes for medarbeidere med spisskompetanse, om de ikke gis beslutningsmuligheter - og ledelsen er dårlig. 

– I FRONT Leadership jobber vi med lederutvikling som styrker lederskapet, og gir det nødvendig kraft. Vi utvikler ledere til å fylle «løverollen». Vi skal gi dem styrke til å lede an, men ta vare på flokken sin. I tillegg skal de sikre at medarbeiderne har riktige rammevilkår, får nødvendig motivasjon, kunnskap og støtte for å kunne levere best i sitt arbeid, sier hun.

God kommunikasjon fra ledelsen er nøkkelen: En kommunikasjon som gir psykologisk trygghet, og har takhøyde for individuelle personlighetsforskjeller. 

– Det er urealistisk å tro at alle skal like hverandre like mye i en virksomhet. Alle må uansett ha respekt, og bygge tillit til hverandre over tid, sier hun. 

Mangfold gir mer suksess i business

Tidlig på 1990-tallet avsluttet Kjersti diplomeksportmarkedsførerstudiet (3,5 år) på BI. Det å få studere i et annet land som del av utdannelsen, var en avgjørende faktor for henne. Hun var allerede godt reisevant og snakket spansk fra før. Derfor valgte Kjersti å dra til Spania, med henholdsvis ett år i Barcelona og et halvt år i Madrid.

– Noe av det mest positive med studiet jeg tok, var at det ga meg et bredere perspektiv på næringsliv, markedssituasjon, samfunn, befolkning og målgrupper. Å bo utenlands åpner opp tankesettet. Da lærer du om forskjeller mellom Norge, og andre land og befolkninger, sier hun. 

Oppholdet i Spania ga Kjersti mer innsikt i verdien av mangfold i virksomheter. Effektene er økt innovasjon og kreativitet, bedre inntjening og problemløsning (World Economic Forum).

– Alle har behov for å få utfordret egne holdninger og fordommer. Mange som jobber med rekruttering og ledelse, ansetter ofte folk som de selv liker og/eller ligner på dem selv. Derfor er det flott med nye rekrutteringsmetoder, hvor kompetanse og erfaring vektlegges, sier Kjersti.

Men mangfold er ikke kun rekruttering av mennesker med ulik nasjonalitet, hudfarge og kjønn. Mangfold omfatter også forskjellige aldersgrupper og generasjoner. 

– En leder skal likevel ikke lede en generasjon, men lede individer med forskjellige personligheter og ståsteder. Alle mennesker må ledes ulikt, sier hun. 

Vokste opp i et åpent og utradisjonelt hjem

Akkurat på mangfold kan det faktisk være at Kjersti ble tidlig krøket. Hun vokste nemlig opp i en generasjonsbolig med besteforeldre, foreldre, søsken og en onkel. 

Kjersti Andresen_barnebilder kake-1-1

– I en generasjonsbolig må du alltid forholde deg til mange ulike mennesker. Du får tidlig erfaring med å leve tett på forskjellige typer mennesker, deres behov og ønsker. Vi barna lærte raskt å ta hensyn og vise respekt. Ikke bare mot dem som bodde der, men også alle som kom på besøk, sier hun.

Besteforeldrene sørget for et åpent hjem, hvor alle var velkomne. Hver generasjon hadde ofte med sine venner (i tillegg til annen familie som kom på besøk).

– Faktisk kan jeg knapt huske en middag der det bare var noen få rundt bordet. Det var alltid noen ekstra gjester som spiste sammen med oss, sier Kjersti.

Åpenheten og rausheten til besteforeldrene satte positive spor i privatlivet - og i jobbsammenheng.

– Det å ha fått muligheten til å vokse opp i en generasjonsbolig, er en av de fineste gavene jeg har fått i livet. Oppveksten har vært med på å forme meg til den jeg er nå, understreker hun.

Besøket som er umulig å glemme

Et besøk Kjersti aldri glemmer, var den gangen en pakistansk familie kom hjem til villastrøket i Rælingen - tidlig på 1970-tallet. Mohammed hadde forhørt seg om jobb i kontorrekvisita-bedriften til hennes bestefar Odd (alle kalte ham «Gofar»). Dessverre var det ingen ledig jobb å tilby akkurat da.

– Gofar ønsket likevel å hjelpe, og skaffet ham jobb et annet sted. Senere stilte han opp som referanse til en annen jobb. Dette hadde enorm betydning for Mohammed og familien hans, sier Kjersti.

Som takk ønsket Mohammed å komme på besøk. Han ville ta med seg familien, for å møte Odds kone og slekt. Pakistanere var et sjeldent syn den gangen i Norge, og spesielt der Kjersti bodde.

– Naboene hang omtrent ut av vinduene av nysgjerrighet, da denne flotte familien i pakistanske klesdrakter ankom nabolaget. Selv var jeg kjempestolt da jeg kom på skolen i etterkant, med flotte porselensarmbånd oppover hele armen. Dette var smykker ingen hadde sett før, sier Kjersti og ler.  

Fordi Odd i tillegg drev egen forretning, ble barna raskt eksponert for næringsvirksomhet. 

– Dette førte til en tidlig businessteft, og påvirket meg til å tidlig starte egen virksomhet, sier hun.

Fra de var små ble Kjersti og broren involvert i lønnet arbeid:

– Slik som å bistå med å sette sammen ringpermer hjemme på Rælingen. Hovedoppgaven var å sette inn slike metallspirer, som sikrer arkene i permen, sier hun.

Det ultimate målet med lederutvikling

Kjersti har stor sans for at FRONT Leadership jobber etter forskningsbaserte og veldokumenterte lederutviklingsmetoder. Metodikken var en viktig faktor for at hun valgte å bli del av teamet med lederutviklere. 

– Spesielt gunstig er det at lederutviklingsprogrammene går over tid. Lederne som deltar i det rundt 12 måneder lange programmet, får dele erfaringer, motgang og medgang. De får i tillegg teste ut kunnskapen i hverdagen på jobb. Samtidig liker jeg den gode, interne lederkulturen og lederstilen som utøves i FRONT Leadership. At ledelsen selv praktiserer det vi lærer bort, sier hun.

Hva mener Kjersti er det ultimate målet med lederutvikling? 

– Å utvikle ledere som skaper riktig kraft i virksomheten. Ledere som får medarbeidere til å lykkes med å nå sine mål. Det gjør dyktige ledere gjennom å legge forholdene til rette, veilede, inspirere og støtte dem, sier hun.

Kjersti minner om at når folk føler arbeidsglede og stolthet i yrket (uavhengig av tittel) så øker effektiviteten, mens sykefraværet går ned. 

– Alle ønsker tross alt å gjøre en god jobb og trives på arbeidsplassen. Men det er lederen som har den avgjørende rollen, sier hun.
Rita Tvede Bartolomei

Front Leadership