NAVs metodeveiledere Victoria (43), Linn Kristin (42) og Therese (40) ble tryggere på å lede: Gjennom regelmessig ledertrening. Bedre ledelse vil kunne gi bedre individuell jobbstøtte (IPS) til pasienter med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet.
Av Rita Tvede Bartolomei
Rundt 90 metodeveiledere fra hele NAVs IPS-tjeneste i Norge, startet i fjor høst og nå i februar på lederutviklingsprogram med FRONT Leadership. Ledertreningen vil pågå i 12 måneder.
Trener kontinuerlig på å lede
Victoria Edwards har vært metodeveileder i 7 år, og forteller at kontinuerlig lederutvikling er spesielt gunstig.
– Det er veldig bra at vi jobber kontinuerlig med å utvikle oss som ledere, og at vi setter av tid hver uke til å jobbe med det. Jeg hadde senest i dag en samtale med min treningspartner, sier hun.
Hun sier at jobbspesialister har en krevende jobb, der de jobber i samarbeid med helsetjenesten, for å gi sårbare mennesker bedre forutsetninger i arbeidslivet.
– Når vi som metodeveiledere blir bedre på å lede vårt team av jobbspesialister på en trygg og tydelig måte, så får de også bedre veiledning. Som resultat blir de også bedre i sin jobb, sier Victoria.
Victoria Edwards
Metodeveileder
Hva er IPS?
IPS (individuell jobbstøtte) har som mål å få mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, ut i arbeidslivet. IPS-tjenesten er et samarbeid mellom NAV og helsevesenet, og er organisert slik at metodeveiledere leder et team av jobbspesialister. Jobbspesialister er del av behandlingsteamet i kommunal helse- og omsorgstjeneste (eller spesialisthelsetjeneste).
– PS er en frivillig tjeneste, og baserer seg på jobbstøtte samtidig som man er i behandling i helsevesenet. Arbeid brukes da som del av «medisinen» for å bli friskere. Jo flinkere vi blir til å bruke IPS-metoden, jo flere får en bedre tjeneste. Det handler til syvende og sist om at utfallet blir best mulig for sluttbrukeren, sier Victoria.
Les også om lederutvikling hos Røde Kors, Flyktninghjelpen og Redd Barna
Bedre ledelse for å løse utfordringer bedre
Hun tilføyer at mange metodeveiledere startet i jobben, nettopp fordi de hadde sansen for IPS-metodikken.
– Men en stor del av jobben vår er ledelse. For at metoden skal fungere, gjennom arbeidet vårt og til våre jobbspesialister, må vi kunne følge opp godt, ta de vanskelige samtalene, og løse utfordrende situasjoner, forteller Victoria Edwards.
Metodeveilederen opplev at lederutviklingen har vært til stor hjelp for henne:
– Derfor har min tilbakemelding til arbeidsgiver vært at jeg håper NAV vil kjøpe dette kurset igjen, tilføyer hun.
Deler erfaringer med andre metodeveiledere
Therese Møller Martinsen forteller at ledertreningen har gjort henne mer bevisst på sin egen rolle som leder for jobbspesialistene. Hun har vært IPS-metodeveileder i litt over to år.
– Gjennom programmet har jeg fått muligheten til å jobbe med å bli en bedre leder, sammen med andre som har akkurat samme rolle som meg. I tillegg jeg blitt bedre kjent med flere nye begreper, som er viktig for arbeidet med teamet mitt. Blant annet å sørge for psykologisk trygghet, sier Therese.
På bakgrunn av temaene som er tatt opp underveis i programmet, har hun også blitt tryggere på lederrollen.
Therese Møller Martinsen
Metodeveileder
Engasjement som smitter og motiverer
Therese skryter av lederutviklerne og kursholderne til FRONT, og beskriver dem som utrolig dyktige og engasjerte.
– De bidrar sterkt til å skape og opprettholde engasjement, men også interesse fra oss deltakere. Det er lagt opp til lederutfordringer mellom samlingene, på jobben, som tvinger oss til å hele tiden se på de ulike elementene i lederrollen. Vi driver ikke på med lederutvikling kun på selve samlingene, sier hun.
Metodeveilederen sier at hun gjerne anbefaler utviklingsprogrammet i regi av FRONT. Årsakene er mange.
– Ledertreningen gir nyttig faglig påfyll om lederrollen, i kombinasjon med praktisk ledertrening, og kontinuerlig læring. Kursholderne er dyktige, og engasjementet er veldig sterkt på de fysiske samlingene. I tilegg får vi som metodeveiledere muligheten til å dele nyttige erfaringer med hverandre, sier hun.
God ledelse gir bedre journalistikk – les også om lederutvikling i Amedia
Mer bevisst på hvor viktig ledelse er
Linn Kristin Reinan, har jobbet som metodeveileder i to år. Hun forklarer at programmet har vært med på å virkelig bevisstgjøre henne på rollen hun har i sitt team. Hennes egentlige jobbansvar, som er å lede, ble også tydeligere av ledertreningen.
– Jobben vår er å være ledere. I vår stilling har vi ikke personalansvar, men vi har et fagansvar. Men vi skal likevel være ledere for teamet vårt. Jeg har blitt mer bevisst på hvor viktig god ledelse er for den videre utviklingen av IPS-tjenesten vi skal levere. Lederutviklingen har gjort ledelse viktig for oss, ganske enkelt, forteller Linn Kristin.
Metodeveilederen forteller at hun har sansen for det FRONT kaller for en utviklingsreise som leder: En reise som går over tid, i samarbeid med andre.
– Spesielt fordi den utviklingsreisen de tar oss med på, er sammen med andre i samme situasjon – over en lengre periode, sier hun.
Linn Kristin Reinan
Metodeveileder
Teorien blir praktisert på jobben
Hun tilføyer at det er veldig nyttig at ledelsesutviklingen blir med inn i arbeidshverdagen til metodeveilederne:
– Og bygger seg naturlig opp og beveger oss fremover. Samtidig gir den oss rom til å vokse i eget tempo. Vi deler opplevelser og historier med hverandre i trygge omgivelser, som hjelper oss å tørre være sårbare, og innrømme «at jeg synes ikke dette er så lett». Eller «jeg har fått mer selvtillit, for jeg var ikke så ille som jeg var redd for». Da blir rollen som leder både lettere og tryggere, sier Linn Kristin.
En læringsmetodikk på ledelse som går ut på kontinuitet, mener hun er det mest nyttige for å bli en bedre leder:
– For jeg tror ikke at du virkelig utvikler deg, og blir en god leder, etter et to dagers kurs. Eller ved å bare kjenne til ledelsesteorier. Men du utvikler deg som leder ved å øve, og prøve teoriene i praksis, sammen med de du skal utføre rolle sammen med, forklarer Linn Kristin.
Kick-off med gruppene som startet opp i februar 2023.
Lederutvikling som er nyttig i jobbhverdagen
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ønsket et praktisk og forskningsbasert lederutviklingsprogram: En ledertrening som var nyttig i hverdagen til metodeveilederne.
Av Rita Tvede Bartolomei
– Tilbakemeldingene vi har fått om programmet har vært veldig positive. Det er både relatert til jobben og noe alle opplever er praktisk i arbeidshverdagen. Vi synes at opplegget og at læringsmetodene er veldig effektive. Det er helt tydelig at det har vært nyttig, og i tråd med hva vi ønsket å få til da vi anskaffet utviklingsprogrammet fra FRONT Leadership, sier Kine Nan Lium.
Hun er seniorrådgiver ved arbeidsinkluderingskontoret hos Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).
Kine har selv vært flue på veggen under noen av lederutviklings-treffene i Oslo, og trekker frem hvor praktisk lederutviklingen er. Det er også noe deltakerne har skrytt av.
– Læringsmetodikken er bygget opp slik at deltakerne ikke kun får servert teorier, som ikke er nyttige i jobbhverdagen til metodeveilederne, sier hun.
Kine tilføyer at en metodeveileder må sjonglere mange oppgaver i sin jobb, som kan gjøre det krevende å være leder.
– De skal veilede i IPS-metoden, samtidig skal de være en støtte for jobbspesialistene, og gjøre dem trygge og selvstendige i jobben. De skal i tillegg jobbe i godt samspill med helsetjenesten, behandlere og pasientene, sier hun.
Kine Nan Lium
Seniorrådgiver, Arbeidsinkluderingskontoret hos Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).
Hva er IPS-metoden?
- Målet er å komme i vanlig, lønnet arbeid.
- Deltagelse er frivillig og må være brukers ønske.
- Individuell jobbstøtte er en viktig del av behandlingen.
- Jobbsøk er basert på deltagerens interesser og ferdigheter.
- Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser.
- Jobbsøk starter raskt og senest etter 1 måned.
- Systematisk jobbutvikling.
- Oppfølgingen er ikke tidsbegrenset, og er tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver.
(Kilde: NAV/Nordlandssykehuset – Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse.)
